Ut på tur

Skitur Bislingen-Gjerdingen-Katnosa-Kikut-Hammeren

Vinteren er over, og med Birk Andreas på fem måneder har det ikke blitt like mange skiturer i vinter (ikke like mange blogginnlegg heller!) som jeg hadde håpet på. Men en fin og minnerik tur hadde vi søndag 7. mars. Turen gikk fra nedlagte (permanent eller midlertidig tro?) Bislingen fjellstue ved Mylla og over Gjerdingen, Katnosa, Sandungen og Bjørnsjøen ned til Hammeren.

På forhånd hadde jeg laget et facebook-event som het “Marka på langs” og invitert noen venner. Vi har hytte nord i marka, så inkludert var en hyttetur i helgen. Vi hadde en hyggelig tur med god mat og god vin, samt en deilig skitur rundt Mylla i beina fra lørdagen før. På søndag fikk undertegnede litt kalde føtter, det var jo snakk om 42,5 km fra Mylla dam til Hammeren, men av sted skulle vi, men vi tok en snarvei. K jørte opp til Bislingen og satte kursen rett sørover mot Gjerdingen istedenfor å gå de 11-12 km vestover over Mylla mot Ølja før vi kunne vende nesa sørover. Med dette ble turen kortere, rundt 35 km isteden, og vi startet fra 691 m.o.h, i stedenfor Myllas 496 m.o.h. og fikk dermed en god del høydemter med nedoverbakke.

Turen begynner med lange utforkjøringer ned mot Gjerdingen. Man kjører forbi en dropp-plass fra annen verdenskrig og må følge løypa litt mot Tverrsjøstallen før en ikke oppkjørt løype tar av ut på Gjerdingen og går forbi Gjerdingen gård på høyre hånd. På null komma svisj har man tilbakelagt de første 5-6 km og er nede på 448 m.oh.
Vel over Gjerdingen gikk det overraskende mye oppover igjen før vi kom ut på et vann vi først trodde var Katnosa, men når vi så på kartet innså vi at det var Store Fyllingen som ligger på 472 m. Det gikk greit videre men opp en ganske bratt bakke og litt utfor igjen før vi var ved Sandvikshytta på Katnosa. Her var det overraskende mange mennesker, som de fleste så ut til å ha gått inn sørfra, noe som er en ganske lang og hard tur fra Hammerens 149 m.o.h. til Katnosa på 464 m.o.h.

Kursen gikk videre omtrent rett sørover mot Katnosdammen og over Katnosfjellet på 580. Med andre ord mye oppover igjen. Utforkjøringen ned til Sandungen på 390 m.oh. var nyhugget med god oversikt, men jeg kløna det til og hadde et skikkelig tryn i den lange fine bakken. Vi rastet på en rasteplass der hvor løypa krysser over brua mellom store og vesle Sandungen. Sandungen gård var stengt og her så vi turens første redningshelikopter som plukket opp noen andre som hadde tryna i bakken. Vi skulle se to til i løpet av turen. Vi antok at vi var omtrent halvveis nå.

Fra rasteplassen kunne vi gå over Sandungen og Hakkloa til Kikut eller over toppen med Kikutnuten ikke langt unna. Vi gikk nok en gang oppover over åsen. Ca halvveis over åsen tok det av løype opp til toppen, 2 km avstikker. Vi gikk ikke oppom denne gangen, men satt utfor Puttedalen ned mot Kikutstua. Her var det, ikke overraskende, vanvittig mange mennesker. Men den søteste var ei lita jente på 10 år som sa “En ting er i hvert fall helt sikkert Mamma, jeg går korteste veien hjem”. Det drev vi med også på dette tidspunkt. Staking over Bjørnsjøen på dønn bakglatte ski var et strev, men med Rød sølv smøring fikk vi litt feste og nærmet oss Bjørnholt.

Nesten over Bjørnsjøen tok vi av til høyre og kom inn på løypa som går langs Bjørnsjøelva på vestsiden nedover forbi Skjersjøen og til Aurtjernet. Vi gikk umerka løype på venstre side av Aurtjernet under høyspenten og fortsatte ned mot Skjersjødammen og den vanlige ruta ned til Hammeren. Her ble jeg nesten overkjørt av en idiot i kondomdress som pressa seg mellom meg som bremsa litt i nedoverbakken og en 10-12 som kom i mot i følge. Jeg stod – hurra 
Vel fremme på Hammeren spiste vi siste rest av sjokoladen og en appelsin, bytta av oss den våte ulltrøya og tok bussen til Nydalen og videre hjem. En herlig, ikke så veldig strevsom tur, med mer oppoverbakker enn jeg hadde trodd. Kan absolutt anbefales.

Jeg lette etter kart når jeg skulle publisere dette og fant bloggen til Bjørn Sandvik som driver med thematic mapping og har laget blant annet dette innlegget med høydemeter og GPS-tracking om min andre blogga skitur og en kul tjeneste, norgesatlas.info. Ble litt imponert over hva man kan få til med åpne data og GPS, og glemte helt et bilde her!

Standard
Ut på tur

På tur i Nordmarka med Gapahuk – Skar – Øyungen – Gørjehøgda – Store Gørja – Helgerendammen – Liggern – Øyungen – Skar

Anne Mina og jeg var på tur med gapahuk i helga.

Vi la oss til på en odde langt nord langs Øyungen på fredag og hadde nydelig vær. Vi kom frem i ett tiden. Dagen gikk med til sol og utforsking. På kvelden hang vi med noen andre teltere i nabolaget.

På fredag gikk vi via Liggeren opp til Gørjehøgda. Der var det mye mer stusselig utsikt enn kartet skulle tilsi, men en liten glenne med utsikt fant vi, dog vel over toppen.

Turen gikk videre ned til Store Gørja, der snøen fortsatt lå i veien men skiføret var nok heller dårlig, mye huller. Vi inntok en matpakke ved Helgeren før vi fortsatte til Helgerndammen og gikk stien derfra til Liggeren og tilbake til huken på lørdag. I løpet av turen begynte det å regne litt, men vi var forberedt med regntøy 🙂

Vel hjemme ble det vedsanking til Bål (noen hadde vært der før, det var nesten umulig å finne tørr ved) , en runde backgammon og etterhvert herlig middag med laksefileter i folie.

Standard
Ut på tur

Skitur Stryken-Kikut-Skjennungen-Sognsvann

Jeg digger å gå på ski! Det er skikkelig deilig følelse å «svoshe» gjennom skogen og bare nyte de fine løypene. Lørdag gikk jeg på tur fra Stryken, via Hakkloa til Kikut, derfra retning Skjennungen, Ullevålsæter til Sognsvann. Nordmarka hjem med andre ord. Dette var i fatterns fotspor, og jeg må innrømme at jeg tenkte flere ganger på Lunners unge helter som under og rett etter krigen sprintet i gjennom disse skogene – kanskje på damejakt i Oslo? Anslagsvis 32 km er turen jeg gikk, min lengste skitur noensinne tror jeg, men vesentlig kortere enn fra Grua eller Lunner.

Anne Mina var på klassetur og kunne ikke være med, så da ble det tur på egen hånd. Gikk i helt eget tempo og koste meg i solveggen på Kikut med matpakke, melkesjokolade og banan. Fantastisk tur i fantastisk vær!

Opp til Kikut fra Stryken går man litt i kø. Ca 250 stk gikk av toget denne lørdagen og satte oppover mot høyeste punkt Stålmyra på 425 moh, opp fra Harestuvannets 234 på 7-8 km – med 250 stk i ryggen (ok, jeg innrømmer, jeg klarte ikke å holde alle bak meg, men prøvde hardt!). Deretter er det litt utfor ned på Hakkloa som er på 372 moh, og enda litt nedover til Bjørnsjøen og Kikut på 337 moh. Fra Kikut er det ca 100 løyper til Sognsvann, jeg valgte å følge mot Fylligen litt, før jeg tok av til venstre og over noen vann og opp en lang bakke inne i skogen. Det stod Sørkedalen skole 6 km, og jeg innså at jeg var på villspor, svingte inn på Holmenkollmars-løypa et lite stykke og kom tilbake på hovedsporet forbi Kobberhaughytta og mot Frognersetern. Tok rett frem mot Skjennungen, og gjorde kardinalfeilen og svinge ned mot Ullevålsseter når jeg kom opp dit. Tror dette gjorde turen 5 km lenger, men greit nok. Fulgte lysløype fra Ullevålsseter og kom etter hvert til Sognsvann. Satt meg glad, men sliten på banen hjem, med en kopp god varm kakao. Fra Ullevålseter til Sognsvann var det en del utforkjøringer, men jeg holdt meg utrolig nok på beina.

Nå har snart all snøen smeltet bort nede i byen. Brøytebudsjettet er for så vidt også brukt opp, så kanskje like greit. Men håper jeg rekker en tur til i marka i våres.

Kameraet lå hjemme denne gangen, så dere for nyte noen turbilder fra en annen tur 🙂 For eksempel på facebook-profilen min.

Standard