Ukategorisert

Mot til å produksjonssette tidlig?

Innlegget ble første gang publisert på Steria sin fagblogg Sterk Blanding 26. april 2010, her.

Har ditt erstatningsprosjekt mot til å produksjonssette på 70 % av funksjonaliteten til det gamle systemet? Det er mange, kanskje spesielt bedriftsledere og avdelingsledere i styringsgrupper rundt om kring, som tror at IT-prosjektet er ferdig når man har produksjonssatt den nye løsningen. Det er en oppfatning som kan få katastrofale følger.

Min erfaring er at det er ved produksjonssetting de virkelige utfordringene begynner, og da din prosjektgruppe trenger fokus. Nettopp da må styringsgruppen og involverte beslutnignstagere forstå at prosjektet trenger arbeidsro og gode rutiner, ikke nedleggelse, nye rapporteringsforpliktelser, bli gjenstand for budsjettkutt eller lignende. Utsagnet et system som ikke endres er et dødt system er virkelig sant i denne perioden. Husk det når du budsjetterer prosjektet og når du setter dine forventninger.

Det er alltid forbundet med risiko å ta en beslutning om konvertering og produksjonssetting, ofte resulterer det, i at man ikke klarer å skru av det gamle systemet likevel, eller at svært mange interessenter blir misfornøyde og skaper mye støy for prosjektet – den gamle løsningen fungerte jo bedre. Man kan teste så mye man orker før produksjonssetting, men Murphy’s lov slår til og ting går galt. Brukeren kan det ikke – da fungerer det ikke. Noe av det testteamet trodde var i orden viser seg kanskje også å skape en nedtur i begynnelsen. Opplevelsen trenger altså ikke bare være basert på reell mangel på funksjonalitet, men opplevd funksjonalitet. Fenomenet kan illustreres med en blodbadkurve, der man opplever at det nye systemet fungerer vesentlig dårligere enn det gamle systemet i en periode etter produksjonssetting.

Ved å gjøre de rette grepene kan imidlertid blodbad-perioden reduseres og gjøres minst mulig smertefull. Her er fire tips.

1. Styr forventningene i forkant – Blodbad-perioden er ofte den samme tidsperioden der styringsgruppen forventer at gevinstene skal realiseres, gjerne nokså umiddelbart. Dette er en umulighet hvis man ser på kurven over. Prosjektet er travelt opptatt med å prioritere feil, lære seg å drifte det nye systemet, lære brukerne å bruke det nye systemet og løse de mest kritiske tingene som mangler i systemet, ofte ved hjelp av tidkrevende workarounds inntil gode nok løsninger er på plass.

2. Gi prosjektet økonomisk handlingsrom – Det sikreste man kan gjøre for å sikre absolutt fiakso er å legge ned prosjektet i denne fasen. Likevel er ofte “pengene brukt opp”, man hadde jo ikke regnet med at man måtte jobbe når man hadde levert til produksjon og nedleggelse blir realiteten. Det å ikke ha penger til endringer og videreutvikling i denne perioden er den sikreste måten å redusere levetiden på det nye systemet dramatisk. Det kan også tenkes at de som har fått det nye systemet trenger litt tid på å lære det, så regn med noen vikarer.

3. Vær flink til å prioritere og operer med åpne prioriteringslister – Styringsgruppen ønsker rask realisering av visjonen og at prosjektet skal makte å følge den stiplede grønne utviklingsbanen. Svaret er ja, det skal dere få, men først må prosjektet få hodet over vannet i form av å løse de mest kritiske feilene. Deretter kan man prioritere forbedringer og nyutvikling. Et sikkert tegn på at man har med en umoden styringsgruppe å gjøre er dersom de i denne perioden forventer at prosjektet skal prioritere nye forretningskrav som plutselig har kommet opp når de ser det nye systemet. Prosjektgruppen bør prioritere utestående områder slik at det som er mest kritisk (eller lønnsomt) kommer først.

4. Avklar ansvar og organisasjonsmodell for vedlikehold tidlig – Etter produksjonssetting kan det være uklare ansvarsforhold knyttet til vedlikehold. Innse det med en gang – et system uten endring er et dødt system. Da må man vite hvordan endringene skal gjennomføres, testes og produksjonssettes også etter oppstart. Ofte “fryses” kanskje systemet for å unngå store endringer rett før oppstart, med den konsekvens at utviklerne som kunne løst feil raskt forsvinner over til andre oppgaver eller mister fokus. Realiteten er at det er i produksjonssettingsfasen at endringstakten, eller i hvert fall feilrettingstakten, bør være desidert størst. I hvert fall dersom man mener alvor med å snu blodbadet og realisere visjonen for prosjektet.

Legg merke til at jeg ikke foreslår å utsette produksjonssettingen. Dette er åpenbart eneste alternativ dersom man ser at selv de mest basale behov systemet er tenkt å løse ikke fungerer, men i så tilfelle har prosjektet et større problem og burde ha lært seg metoder som Scrum og EVO for lenge siden.

Legg også merke til at prosjektet endrer karakter den dagen man produksjonssetter. Det er ikke lenger et erstatningsprosjekt. Det er et smidig forbedringsprosjekt og må behandles som det!

Les mer på sterkbladning.no:

Standard
Ukategorisert

Lykkes du som kunnskapsmedarbeider?

Innlegget ble første gang publisert på Steria sin fagblogg Sterk Blanding 11. mai 2010, her

Trender i kunnskapssamfunnet er dagens tema for First Tuesday. Vi lever uvilsomt i et kunnskapssamfunn. Mengden av tilgjengelig informasjon har skutt i taket de siste årene. Utviklingen går stadig raskere, veldig mye raskere enn før. Hva er det så som er viktig for å kunne lykkes som medarbeider og menneske i dette ”nye” samfunnet? Det er ambisiøst å oppsummere det i fem punkter, men her er mitt forsøk.

  1. Vær god til å søke etter og tilegne deg informasjon raskt. Hvem har ikke sittet i møter der navn eller tre bokstavs forkortelser blir kastet i mot deg med største selvfølgelighet. Har du ikke hørt om det? Er du helt utdatert eller? Det er flere enn en gang man henter seg inn med et godt søk på internett mens bombardementet pågår. Konsulenttriks kaller noen det, jeg kaller det overlevelsestaktikk. Det er helt umulig å ha full oversikt over alt alltid. Mengden informasjon er simpelthen for stor.
  2. Aksepter at verden endrer seg raskt, og vær åpen for nye og andre innfallsvinkler enn din egen, vær pragmatisk. Et eksempel: Noen insisterer fortsatt på at bunnposting er tingen i e-post, og argumenterer gjerne heftig for det. Dette til tross for at de aller fleste topp-poster, de fleste klienter viser tråden for emnet og mobiltelefonklienter bare viser toppen av mailen. Vedkommende som har skrevet har lagt sitt svar under noe du for lengst har lest. Det fremstår som unødvendig nerdete.
  3. Basiskunnskap består. Lesing og matte er kanskje de viktigste av alle basiskunnskaper. Dette danner selve fundamentet for punktene over, så her gjelder det å være god. Læreplanen i den norske grunnskolen i dag er faktisk veldig lik den som ble laget i mellomkrigstiden på 1930-tallet. Sirkelen er fortsatt rund, linjen er fortsatt rett. Bokstavene ordnes ofte i alfabetisk rekkefølge (alfabetet begynner ikke med QWERTY…) og er de samme som før. Det er her kløften i samfunnet skapes, de som er flinke til å lese og liker å lese, og de som ikke liker å lese eller er dårlig til å lese og faller av skolen. Fatt mot, det er mulig å øve på hurtiglesing.
  4. Vær kildekritisk og gjør deg opp din mening. Mange journalister er så hardt presset at de ikke har tid til å undersøke det de skriver. Dersom artikkelen bærer preg av å være markedsføring så er den gjerne det. Ofte kan også økonomiske, politiske eller personlige meninger ligge bak. Kanskje sympatiserer også journalisten med budskapet og det blir enda mer farget. Forsøk å finne en journalistisk artikkel som er negativ til Apple, første treff på Google er wikipedia.
  5. Niche thyself. Oversatt betyr dette noe sånt som «finn din nisje». Ordene tilhører Guy Kawasaki og kommer fra boken ”the art of the start”. Han sa det om oppstartsbedrifter. Jeg mener det er minst like sant om fagpersoner. Kan du veldig mye om et smalt felt som er relevant og etterspurt, er du sikret jobb – i hvert fall en stund, til det du kan ikke lenger er etterspurt. Og så må du finne deg en ny nisje. Uttrykket burde kanskje modifiseres litt – Niche thyself, and again, and again.

 En bør altså være god til både å lære og å huske. Læring har imidlertid blitt mye viktigere enn husking i kunnskapssamfunnet enn hva det var i industrisamfunnet. Det er rett og slett komplett umulig å huske og kunne alt som er tilgjengelig. Er man lykkelig med det man vet og forberedt på å lære noe nytt går det som regel bra. Hvis ikke, google fungerer på iPhone under bordet også.

Det var mine topp fem overlevelsespunkter i kunnskapssamfunnet. Har du andre forslag til punkter?

Standard
Ukategorisert

Unngå konkurs, utløs innovasjonspotensialet i din virksomhet

Innlegget ble første gang publisert på Steria sin fagblogg Sterk Blanding 19. august 2010, her.

Klarer du ikke å fornye din virksomhet går sannsynligvis bedriften med tid og stunder konkurs. Likevel kan det være vanskelig å gjennomføre innovasjon i praksis. En kan leve godt på ”melkekua” i mange år og innovasjon krever som regel endringer i roller og ansvar og da kan det bli motstand og nye maktstrukturer. Man kan skyve innovasjonsbehovet foran seg slik de har gjort i bilindustrien i Detroit, eller brette opp ermene og begynne. Er vi enige om å begynne nå? Bra! Hva så? Hva skal vi så gjøre og hva kan software gjøre for å hjelpe?

Det finnes en rekke innovasjonskonsulenter som gjerne hjelper til med den kreative fasen, eller the Fuzzy Front End (FFE). En kreativ seanse på 2 timer, 80 ideer på gule lapper, ett hav av muligheter – hva skjer så? Ofte veldig lite. Enten er ideene som kommer inn for lite markedsrettet (nye kleshengere i garderoben…), eller man klarer ikke å realisere potensialet i de ideene som faktisk er gode fordi prosjektet ikke blir dratt fremover eller ideene ikke blir valgt ut blant de 80 andre. Man ender opp med at alle ideene blir «liggende i skrivebordsskuffen», kanskje sporadisk lest men ofte glemt. Isteden burde man valgt de fem beste og dratt de videre med sin beste prosjektleder. En studie omtalt og gjennomført på nytt på stammen.no viser sågar at det ikke er de kreative workshopene ideene kommer fra, men fra naturen!

Nå finnes det altså en rekke sosiale, gjerne nettbaserte verktøy for å gjøre samhandlingen bedre og mer rettet mot innovasjon. Mange av dere kjenner sikkert til åpne sider som myStarbucksIdea der alle kunder av Starbucks oppfordres til å komme med ideer. Mange firmaer, har kjørt flere interne konkurranser med lignende sider for å få frem ideer. Vi i Steria brukte i sommer Spigit som samhandlingsverktøy for å få inn ideer først, og deretter drive prosessene videre nettopp for å unngå at ideene blir liggende i en skuff, men sørge for at de blir kommentert, utredet, videreutviklet, besluttet gjennomført, forankret, testet ut på kunder og realisert.

Innovation management software er et område som har modnet kraftig de siste to-tre årene. Det finnes lister over løsninger her, her og her og finn.no har hatt sin finnOpp-løsning siden juni 2007.

Porteføljen av løsninger kalles gjerne innovation management eller idea management tools. Har din bedrift tatt i bruk slike løsninger?

Standard
Ukategorisert

Referat fra Åre

Steria har altså vært på tre dagers tur til Åre. Et nydelig event, men litt hardt i bakken desverre. Selv dro jeg opp med en gjeng på onsdag, så vi fikk en dag ekstra i bakken, men det var hardt, så gleder meg til skitur i helga.

Hvordan 5 stk klarte å tylle i seg 24 shots ved middagsbordet på torsdag er imidlertid fortsatt et lite under, spesielt etter å ha vært på «probably the best after ski in the world» på Fjällgården og ikke spyttet i glasset der heller først. En kollega våknet sammenkrøllet på senga, en ødela kameraet sitt, og undertgnede husker ikke stort annet enn «talk to my hand».

Jaja, morsomt var det i vært fall! Høydaren var Abba på lørdag, takk for dansen 🙂

Middag onsdag på Wersens, Foto: Servitøren

Middag onsdag på Wersens, Foto: Servitøren

Standard
Ukategorisert

En ny blogg er født – hva så?

Vel, jeg har allerede mast på de fleste at de skal lese min Tiger Of Norway – on a changing world, og nå kommer en ny en – det er fordi jeg ikke gidder å skrive om norske forhold på engelsk. Avisene plukker det ikke opp, ingen i Norge leser det, og det er uinteressant for resten av verden. Derfor lager jeg altså en blogg til. Det kommer til å bli en fagblogg om sosiale media blandet med litt familie, venner, politikk og entreprenørskap tenker jeg. Nyt kvelden!

Jan Helge

Standard