Familie, Ut på tur

En uke på Island med to barn

23.07. – 30.07. 2015 dro vi til Island! Birk Andreas på 6 år hadde bestemt destinasjon – fordi det var så mye is der. Og heldigvis fant vi en isbar. Mer om det etter hvert.

Vi startet planleggingen allerede i januar. Vi booket flybiletter med Norwegian til NOK 5 056,- og Mazda 6 stasjonsvogn som leiebil fra Thrifty via rentalcars.com til NOK 7 418,- .

Vi booket også en fantastisk morsom og nokså velutstyrt hytte ca 15 km nord for Selfoss på AirBnB – svært fargerikt interiør og leker til ungene, hytta het Soltun og kostet omtrent NOK 10 000,- for en uke. Eieren var en familie i Reykjavik med to gutter på samme alder som Birk Andreas, vi møttes aldri men mailutvekslet mye før vi ankom og hytta var godt tilrettelagt for barn. Søkte nå på AirBnB på Selfoss og det er mange hytter i området til leie. Vi valgte Selfoss som utgangspunkt for turen og med det valgte vi bort området nord for Reykjavik da det ble litt langt å kjøre. Vi vurderte også å kjøre rundt hele øya men slo det fra oss, etter anbefalinger vi fant om at en da burde sette av minst to uker.

2015-07-24 08.48.25

Eik Johannes på 1 år klarte seg bra på turen, men en forutsetning for å lykkes på tur til Island er at barna er glad i å kjøre bil. Jeg har satt på distanser nedenfor, tilsammen kjørte vi over 1000 km på 8 dager. Her er en liten reisedagbok fra turen vår. Håper den kan inspirere andre islandsfarere.

Dag 1 – fly til Keflavik og den blå sirkel langs sydkysten til Selfoss

Kjøredistanse: 111 km.

Vi kjørte via Hafnir og stoppet der hvor kontinentalplatene møtes.

DSC01245Videre til Grindavik og Strandkirkja. I Grindavik stoppet vi for å handle mat og spise litt og lekte en stund på skolens fine lekeplass. Det må til med to barn i bilen. Apropos mat – vi hadde med oss en passe stor sammenleggbar kjølebag og smurte matpakke hver dag.

DSC01255Vi kjørte videre mot Eyrabakki over en lang molo som Birk Andreas synes var litt spennende.

Vi ankom hytta godt utpå kvelden og flytta inn.

Fargerikt kjøkken på SoltunDSC01260 Ball under bordet på Soltun

Dag 2 – Den gyldne sirkel – Thingvellir – Gullfoss – Geysir

Kjøredistanse: 193 km rundt hele.

Vi tok det beste først, det gyldne triangel. Forsøkte å være tidlig ute på Thingvellir for å unngå de store folkemassene, men det var en del folk og ikke minst mygg. Anne Mina hadde med mygghatten sin til Island, men den lå igjen på hytta. Eik Johannes satt i bæremeis. Birk Andreas var nysgjerrig på kontinentalplater og den lille kirken. En ønskebrønn fant vi også der vi ønsket oss mindre mygg og en fin fortsettelse på turen.

DSC01288

Skulle vi reist igjen hadde vi nok oppgradert leiebilen litt og valgt en SUV-variant så vi kunne kjørt litt røffere. Ikke for det, vi kom oss dit vi ville og det var bare en gang i løpet av uka vi kunne tenkt oss å kjøre på vei markert for SUV (litt videre nordover fra Gullfoss). Og så er jo den her myyye kulere enn en Mazda 6 da:

DSC01300

Gullfoss var en stor opplevelse og det ble også noen fine bilder.

Gullfoss

DSC01324

Geysir ligger bare å lurker for tiden, det er Strokkur som spruter ca hvert 5. minutt. Vi tok med en yoghurt og venta på en benk. Det gikk mange rare folk forbi også, men til slutt fikk vi et bilde av spruten.

DSC01340 Birk Andreas og Strokkur

Strokkur Gutta krutt

Dag 3 – Vestmannaeyjar

Kjøredistanse: 80 km hver vei.

Eimskip opererer fergen Herjólfur som går over til Vestmannaeyjar fra Landeyjarhöfn på 30 minutter. Vi booket bilett den dagen vi kom til Island, det kan nok være lurt å booke litt før for fergen var ganske full, men vi kom med. Vi tok også med bilen over men det var strengt tatt ikke nødvendig, gå-avstand på øya var under 1 km til alle «attraksjonene», men det gjorde det litt lettere med alt pikk og pakk. Å parkere ved attraksjonene på øya var helt kurant. Vi dro tidlig fra hytta den dagen for å nå fergen 09:45

Å stå på dekk og se på øyene komme nærmere var ganske vildt.

Vestmannaeyjar sett fra HerjolfurPå øya så vi på det ganske nye vulkanmuseet som var veldig spennende. De hadde audioguide på norsk, som passet Birk Andreas topp.

DSC01396

Etter museet gikk vi opp på Eldfell. En gåtur på 2-3 km som Birk Andreas klarte lett med litt sjokolade i lomma.

Panorama på Eldfell, Heimaey

Topptur på Eldfell

Så gikk ferden videre til Islands beste badeland som ligger ute på den øya! Her fant Birk Andreas på magisk vis ut av hoppekoden. Han har aldri vært veldig glad i å hoppe i vannet, men plutselig fant han ut at han skulle prøve stupebrettet, og det ble minst 40 turer. De har også en kul trampoline-sklie som han tok mange ganger.

DSC01462DSC01451  DSC01455 DSC01459 DSC01466

Til slutt på dagen havnet vi litt tilfeldig inn på den beste restauranten på øya, Einsi Kaldi. Det ble en femretter og det som skulle vise seg å bli turens beste matopplevelse. Vi tok båten tilbake kl 21 og kjørte hjem med to sovende og fornøyde barn og to veldig fornøyde voksne. På veien tilbake skimtet vi så vidt Seljalandsfossen men følte ikke for å stoppe der så sent på kvelden. Vi kikket litt mer på kartet og bestemte oss for at vi måtte nedover sydkysten igjen. Se dag 5.

Dag 4 – Hveragerði

Kjøredistanse: 14 km hver vei.

I dag var det på tide at sjåføren fikk litt fri så dette skulle være en rolig dag med lite kjøring. Vi hadde hørt rykter om en fantastisk isbar i den bitte lille byen Hveragerði som lå bare noen km unna. Jordskjelvsimulator fant vi også. De har også en røykpark midt i byen som var lett tilgjengelig.

2015-07-26 12.22.32 DSC01472 2015-07-26 13.02.48

Det viste seg også at det finnes en røykdal som går inn herfra så vi burde hatt litt mer «hiking»-tilnærming til denne dagen, men det var is og kos som var viktigst.

På ettermiddagen badet vi i badet i Hveragerði og middagen ble tilberedt vi på grillen hjemme på hytta.

Dag 5 – Seljalandsfoss, Solheimajökull og Dyrholaey

Kjøredistanse: 123 km hver vei.

Som nevnt måtte vi tilbake  og det ble en drøy kjøretur til Dyrholaey, men vi kom frem og hadde en helt fantastisk naturopplevelse på Black Beach. Mat fikk vi også på relativt nybygde Black Beach restaurant.

DSC01550 DSC01560 DSC01570 DSC01572

På veien til Dyrholaey stoppa vi ved Seljalandsfossen, det er en foss man kan gå inn på baksiden av!

DSC01520 2015-07-27 10.40.57

Vi burde nok også ha stoppet på Skogafoss og vulkanmuseet etter siste utbrudd på Eyjafjallajökull, men det tok vi oss ikke tid til. Vi stoppa imidlertid ved Solheimajökull, en isbre-arm som vi kunne gå opptil. Vi kunne nok også vandret på breen, men det holdt lenge å se den på nært hold for oss.

DSC01537 DSC01538

På vei hjem sovna begge ungene i bilen igjen, men Birk Andreas avtalte før han sovna at vi skulle vekke han når vi kom til badeland. Og det gjorde vi. Kl 20:15 rullet vi inn på det nye badelandet i Selfoss med en knekt som hadde sovet to timer i bilen. Vi ble overraska over å finne 20-25 andre unger på hans alder i bassengene og storkoste oss.

Dag 6 – Reykjavik via rv 360 og 435

Kjøredistanse: 75 km til Reykjavik, 51 km hjem igjen.

Noen har sikkert lurt på hvorfor vi ikke bodde i Reykjavik og om vi ikke besøkte byen. Jo, vi besøkte byen, men klarte oss med en dag. Da ble det Hvalmuseet, kirketårnet og badeland.

DSC01582 DSC01593 DSC01605 DSC01616

Dag 7 – Kerið, hesteshow, ridetur, Hveragerði og bading i Borg

Kjøredistanse: 14 km hver vei + 20 km til Borg

Ved Hveragerði ligger det (minst) 3 hestegårder. Fákasel har laget et hesteshow som gikk i 16-tiden som vi ville se. Men både denne og den andre store hestegården ved hovedveien er veldig «kommersielle», og det var ikke rom for en spontan ridetur for en liten gutt på 6 år (Book på forhånd for hele familien hvis dere vil på tur, varighet 3 eller 6 timer). De anbefalte oss Sólhestar som lå ikke langt unna, og var litt mindre. Her var det en veldig hyggelig gutt på 11 som tok en tur med Birk Andreas – 20 minutter, 80 NOK, mer enn nok for Birk Andreas.

DSC01648 DSC01660 DSC01709 DSC01731

Kerið er et gammelt vulkankrater like ved der vi bodde og ikke så langt fra var det også enda ett (!) badeland i Borg. Skal vi se, da hadde vi vært på 1 – 2 – 3 – 4 – badeland fra før. Vi var skikkelig rene og pene når vi dro hjemover dagen etter 🙂

DSC01644 2015-07-29 14.32.24 2015-07-29 14.33.07

Og så viste vi jo hvor isen var, så vi måtte innom der også for å feire at vi hadde hatt en fin tur 🙂

2015-07-29 18.26.56

Dag 8 – Hjemreise via Reykjavik, blå lagune og Keflavik

Kjøredistanse: 126 km

Anne Mina hadde veldig lyst til å dra til den blå lagune hele uka egentlig, men de har to års aldersgrense, så et besøk der hadde betydd at kun den ene halvdelen av familien kunne gå inn siden Eik Johannes bare var 1,5 år. Og så var det jo utrolig langt dit fra Selfoss og Jan Helge hadde vært der før, så vi prioriterte ikke det. På vei til flyplassen tok vi likevel turen bortom så Anne Mina kunne se og ta et bilde utenfor.

DSC01739

Vi leverte bilen på Keflavik og fløy hjem igjen etter det vi synes var en helt super tur.

Standard
Ut på tur

Sykkeltur Kambo – Hølen – Ås – Ski – Bøler

Etter å ha hatt en DBS Kilimanjaro fra jeg var 14 år gammel kjøpte jeg meg på forsommeren i år en ny sykkel. En hvit Head City Sport Hybridsykkel

iconsport-l

 

Det store målet for høsten skulle være å sykle til Trøgstad fra Bøler, men litt oppvarming måtte til.

Etter en hyggelig fest hos Erik i Moss i begynnelsen av august, nærmere bestemt Kambo, passet det fint siden Anne Mina skulle en tur til Rakkestad og jeg skulle til Oslo. Jeg hoppa på og tråkket glad og fornøyd av gårde.

Hva i huleste driver de som henger opp sykkeveiskilt med egentlig? De kan umulig ha syklet de veiene de forsøker å skilte selv i hvert fall. Mellom Hølen og Vestby kjørte jeg meg alldeles vill og endte opp langt inn igjennom. Kom om sider frem til Ås, deretter gikk det straka vegen til Ski, over «skauen» til Åsland pukkverk, Grønmo og så var jeg hjemme. Nokså sliten, men utrolig digg.

Standard
Sosial media

Jøss, er det så lenge siden? På tide med et ansiktsløft

Blogging har ganske enkelt blitt nedprioritert til fordel for en hel del andre ting, nærmere bestemt jobb og familie en stund.

I skrivende stund er det 16. mai og jeg sitter på Mesh og nyter maidagene mens jeg jobber litt med Eat In Common og litt med oppussing i heimen.

Fikk omsider ånden over meg til å rydde litt på disse sidene i dag, og det var jo på høy tid. Det har blitt totalt nedprioritert å blogge/oppdatere dette i tiden jeg har vært ansatt i Induct. Har arbeidet hardt for å gjøre kundene så innovative som mulig og nå var det på høy tid med en oppdatering her. Deilig. Har bytta theme på www.maurtvedt.com, tigerofnorway.wordpress.com og anneminaogjanhelge.maurtvedt.com. Hva synes dere om den? Ganske digg, clean og enkel!

Standard
Ukategorisert

Mot til å produksjonssette tidlig?

Innlegget ble første gang publisert på Steria sin fagblogg Sterk Blanding 26. april 2010, her.

Har ditt erstatningsprosjekt mot til å produksjonssette på 70 % av funksjonaliteten til det gamle systemet? Det er mange, kanskje spesielt bedriftsledere og avdelingsledere i styringsgrupper rundt om kring, som tror at IT-prosjektet er ferdig når man har produksjonssatt den nye løsningen. Det er en oppfatning som kan få katastrofale følger.

Min erfaring er at det er ved produksjonssetting de virkelige utfordringene begynner, og da din prosjektgruppe trenger fokus. Nettopp da må styringsgruppen og involverte beslutnignstagere forstå at prosjektet trenger arbeidsro og gode rutiner, ikke nedleggelse, nye rapporteringsforpliktelser, bli gjenstand for budsjettkutt eller lignende. Utsagnet et system som ikke endres er et dødt system er virkelig sant i denne perioden. Husk det når du budsjetterer prosjektet og når du setter dine forventninger.

Det er alltid forbundet med risiko å ta en beslutning om konvertering og produksjonssetting, ofte resulterer det, i at man ikke klarer å skru av det gamle systemet likevel, eller at svært mange interessenter blir misfornøyde og skaper mye støy for prosjektet – den gamle løsningen fungerte jo bedre. Man kan teste så mye man orker før produksjonssetting, men Murphy’s lov slår til og ting går galt. Brukeren kan det ikke – da fungerer det ikke. Noe av det testteamet trodde var i orden viser seg kanskje også å skape en nedtur i begynnelsen. Opplevelsen trenger altså ikke bare være basert på reell mangel på funksjonalitet, men opplevd funksjonalitet. Fenomenet kan illustreres med en blodbadkurve, der man opplever at det nye systemet fungerer vesentlig dårligere enn det gamle systemet i en periode etter produksjonssetting.

Ved å gjøre de rette grepene kan imidlertid blodbad-perioden reduseres og gjøres minst mulig smertefull. Her er fire tips.

1. Styr forventningene i forkant – Blodbad-perioden er ofte den samme tidsperioden der styringsgruppen forventer at gevinstene skal realiseres, gjerne nokså umiddelbart. Dette er en umulighet hvis man ser på kurven over. Prosjektet er travelt opptatt med å prioritere feil, lære seg å drifte det nye systemet, lære brukerne å bruke det nye systemet og løse de mest kritiske tingene som mangler i systemet, ofte ved hjelp av tidkrevende workarounds inntil gode nok løsninger er på plass.

2. Gi prosjektet økonomisk handlingsrom – Det sikreste man kan gjøre for å sikre absolutt fiakso er å legge ned prosjektet i denne fasen. Likevel er ofte “pengene brukt opp”, man hadde jo ikke regnet med at man måtte jobbe når man hadde levert til produksjon og nedleggelse blir realiteten. Det å ikke ha penger til endringer og videreutvikling i denne perioden er den sikreste måten å redusere levetiden på det nye systemet dramatisk. Det kan også tenkes at de som har fått det nye systemet trenger litt tid på å lære det, så regn med noen vikarer.

3. Vær flink til å prioritere og operer med åpne prioriteringslister – Styringsgruppen ønsker rask realisering av visjonen og at prosjektet skal makte å følge den stiplede grønne utviklingsbanen. Svaret er ja, det skal dere få, men først må prosjektet få hodet over vannet i form av å løse de mest kritiske feilene. Deretter kan man prioritere forbedringer og nyutvikling. Et sikkert tegn på at man har med en umoden styringsgruppe å gjøre er dersom de i denne perioden forventer at prosjektet skal prioritere nye forretningskrav som plutselig har kommet opp når de ser det nye systemet. Prosjektgruppen bør prioritere utestående områder slik at det som er mest kritisk (eller lønnsomt) kommer først.

4. Avklar ansvar og organisasjonsmodell for vedlikehold tidlig – Etter produksjonssetting kan det være uklare ansvarsforhold knyttet til vedlikehold. Innse det med en gang – et system uten endring er et dødt system. Da må man vite hvordan endringene skal gjennomføres, testes og produksjonssettes også etter oppstart. Ofte “fryses” kanskje systemet for å unngå store endringer rett før oppstart, med den konsekvens at utviklerne som kunne løst feil raskt forsvinner over til andre oppgaver eller mister fokus. Realiteten er at det er i produksjonssettingsfasen at endringstakten, eller i hvert fall feilrettingstakten, bør være desidert størst. I hvert fall dersom man mener alvor med å snu blodbadet og realisere visjonen for prosjektet.

Legg merke til at jeg ikke foreslår å utsette produksjonssettingen. Dette er åpenbart eneste alternativ dersom man ser at selv de mest basale behov systemet er tenkt å løse ikke fungerer, men i så tilfelle har prosjektet et større problem og burde ha lært seg metoder som Scrum og EVO for lenge siden.

Legg også merke til at prosjektet endrer karakter den dagen man produksjonssetter. Det er ikke lenger et erstatningsprosjekt. Det er et smidig forbedringsprosjekt og må behandles som det!

Les mer på sterkbladning.no:

Standard
Ukategorisert

Lykkes du som kunnskapsmedarbeider?

Innlegget ble første gang publisert på Steria sin fagblogg Sterk Blanding 11. mai 2010, her

Trender i kunnskapssamfunnet er dagens tema for First Tuesday. Vi lever uvilsomt i et kunnskapssamfunn. Mengden av tilgjengelig informasjon har skutt i taket de siste årene. Utviklingen går stadig raskere, veldig mye raskere enn før. Hva er det så som er viktig for å kunne lykkes som medarbeider og menneske i dette ”nye” samfunnet? Det er ambisiøst å oppsummere det i fem punkter, men her er mitt forsøk.

  1. Vær god til å søke etter og tilegne deg informasjon raskt. Hvem har ikke sittet i møter der navn eller tre bokstavs forkortelser blir kastet i mot deg med største selvfølgelighet. Har du ikke hørt om det? Er du helt utdatert eller? Det er flere enn en gang man henter seg inn med et godt søk på internett mens bombardementet pågår. Konsulenttriks kaller noen det, jeg kaller det overlevelsestaktikk. Det er helt umulig å ha full oversikt over alt alltid. Mengden informasjon er simpelthen for stor.
  2. Aksepter at verden endrer seg raskt, og vær åpen for nye og andre innfallsvinkler enn din egen, vær pragmatisk. Et eksempel: Noen insisterer fortsatt på at bunnposting er tingen i e-post, og argumenterer gjerne heftig for det. Dette til tross for at de aller fleste topp-poster, de fleste klienter viser tråden for emnet og mobiltelefonklienter bare viser toppen av mailen. Vedkommende som har skrevet har lagt sitt svar under noe du for lengst har lest. Det fremstår som unødvendig nerdete.
  3. Basiskunnskap består. Lesing og matte er kanskje de viktigste av alle basiskunnskaper. Dette danner selve fundamentet for punktene over, så her gjelder det å være god. Læreplanen i den norske grunnskolen i dag er faktisk veldig lik den som ble laget i mellomkrigstiden på 1930-tallet. Sirkelen er fortsatt rund, linjen er fortsatt rett. Bokstavene ordnes ofte i alfabetisk rekkefølge (alfabetet begynner ikke med QWERTY…) og er de samme som før. Det er her kløften i samfunnet skapes, de som er flinke til å lese og liker å lese, og de som ikke liker å lese eller er dårlig til å lese og faller av skolen. Fatt mot, det er mulig å øve på hurtiglesing.
  4. Vær kildekritisk og gjør deg opp din mening. Mange journalister er så hardt presset at de ikke har tid til å undersøke det de skriver. Dersom artikkelen bærer preg av å være markedsføring så er den gjerne det. Ofte kan også økonomiske, politiske eller personlige meninger ligge bak. Kanskje sympatiserer også journalisten med budskapet og det blir enda mer farget. Forsøk å finne en journalistisk artikkel som er negativ til Apple, første treff på Google er wikipedia.
  5. Niche thyself. Oversatt betyr dette noe sånt som «finn din nisje». Ordene tilhører Guy Kawasaki og kommer fra boken ”the art of the start”. Han sa det om oppstartsbedrifter. Jeg mener det er minst like sant om fagpersoner. Kan du veldig mye om et smalt felt som er relevant og etterspurt, er du sikret jobb – i hvert fall en stund, til det du kan ikke lenger er etterspurt. Og så må du finne deg en ny nisje. Uttrykket burde kanskje modifiseres litt – Niche thyself, and again, and again.

 En bør altså være god til både å lære og å huske. Læring har imidlertid blitt mye viktigere enn husking i kunnskapssamfunnet enn hva det var i industrisamfunnet. Det er rett og slett komplett umulig å huske og kunne alt som er tilgjengelig. Er man lykkelig med det man vet og forberedt på å lære noe nytt går det som regel bra. Hvis ikke, google fungerer på iPhone under bordet også.

Det var mine topp fem overlevelsespunkter i kunnskapssamfunnet. Har du andre forslag til punkter?

Standard
Ukategorisert

Unngå konkurs, utløs innovasjonspotensialet i din virksomhet

Innlegget ble første gang publisert på Steria sin fagblogg Sterk Blanding 19. august 2010, her.

Klarer du ikke å fornye din virksomhet går sannsynligvis bedriften med tid og stunder konkurs. Likevel kan det være vanskelig å gjennomføre innovasjon i praksis. En kan leve godt på ”melkekua” i mange år og innovasjon krever som regel endringer i roller og ansvar og da kan det bli motstand og nye maktstrukturer. Man kan skyve innovasjonsbehovet foran seg slik de har gjort i bilindustrien i Detroit, eller brette opp ermene og begynne. Er vi enige om å begynne nå? Bra! Hva så? Hva skal vi så gjøre og hva kan software gjøre for å hjelpe?

Det finnes en rekke innovasjonskonsulenter som gjerne hjelper til med den kreative fasen, eller the Fuzzy Front End (FFE). En kreativ seanse på 2 timer, 80 ideer på gule lapper, ett hav av muligheter – hva skjer så? Ofte veldig lite. Enten er ideene som kommer inn for lite markedsrettet (nye kleshengere i garderoben…), eller man klarer ikke å realisere potensialet i de ideene som faktisk er gode fordi prosjektet ikke blir dratt fremover eller ideene ikke blir valgt ut blant de 80 andre. Man ender opp med at alle ideene blir «liggende i skrivebordsskuffen», kanskje sporadisk lest men ofte glemt. Isteden burde man valgt de fem beste og dratt de videre med sin beste prosjektleder. En studie omtalt og gjennomført på nytt på stammen.no viser sågar at det ikke er de kreative workshopene ideene kommer fra, men fra naturen!

Nå finnes det altså en rekke sosiale, gjerne nettbaserte verktøy for å gjøre samhandlingen bedre og mer rettet mot innovasjon. Mange av dere kjenner sikkert til åpne sider som myStarbucksIdea der alle kunder av Starbucks oppfordres til å komme med ideer. Mange firmaer, har kjørt flere interne konkurranser med lignende sider for å få frem ideer. Vi i Steria brukte i sommer Spigit som samhandlingsverktøy for å få inn ideer først, og deretter drive prosessene videre nettopp for å unngå at ideene blir liggende i en skuff, men sørge for at de blir kommentert, utredet, videreutviklet, besluttet gjennomført, forankret, testet ut på kunder og realisert.

Innovation management software er et område som har modnet kraftig de siste to-tre årene. Det finnes lister over løsninger her, her og her og finn.no har hatt sin finnOpp-løsning siden juni 2007.

Porteføljen av løsninger kalles gjerne innovation management eller idea management tools. Har din bedrift tatt i bruk slike løsninger?

Standard